På dagens nett, også kalt Web2, kontrolleres verdens mest brukte internettplattformer av noen få selskaper som kapitaliserer på dataene som brukerne deres genererer. Kort sagt, Web3 lover å muliggjøre en ny måte for enkeltpersoner å bruke Internett uten å måtte gi fra seg data og personvern.
De aller fleste brukere av dagens internett har nok sjelden reflektert over hvilken versjon av nettet de surfer på. For lettere å forstå hvordan Web2 skiller seg fra Web3, tar vi en titt på nettets versjoner:
Web1 – den første fasen av Internett, er preget av hvordan brukere interagerte med det. I Web1 var flertallet av brukerne passive forbrukere av eksisterende innhold som vanligvis var statisk. Web1 handlet altså ikke om å produsere innhold, men hovedsakelig om å konsumere det. I tillegg var interaktiviteten svært begrenset. Dette endret seg med Web 2.
Web2 – er preget av interaktivitet og at brukerne selv lager innholdet. Gjennom plattformer som Facebook, Twitter, YouTube og Instagram lager internettbrukere det meste av innholdet i dagens Web2-landskap, men til en høy pris; nemlig å overlevere sine personopplysninger til noen få sentraliserte selskaper som eier, kontrollerer og kapitaliserer på dem.
Web3 - lover et virkelig desentralisert internett som er opprettet og eid av brukerne. Web3 bygges i skrivende stund og det er derfor ingen etablert definisjon av hva Web 3 er eller blir.

Generelt kan Web3 beskrives som et internett som består av desentraliserte nettverk. Hoved Innovasjonen i disse nettverkene er at den hviler på plattformer som ingen enkelt organisasjon kontrollerer, men som takket være blokkjedeteknologi fortsatt kan stoles på. Dette blir mulig takket være at hver bruker og operatør av disse nettverkene må følge såkalte konsensusprotokoller; et sett med hardkodede regler.
Den andre nøkkel innovasjonen som ligger til grunn for Web3 er at disse nettverkene gjør det mulig å overføre verdier og ulike former for eiendeler mellom de forskjellige brukerne gjennom ulike former for tokens. Disse to komponentene; desentralisering og "tokenomics" for å administrere digitale eiendeler, er grunnlaget for å forstå betydningen av Web3.
"Web3 er et internett eid av brukerne og skaperne, og orkestrert med tokens" - Chris Dixon, partner i Venture Capital-selskapet Andreessen Horowitz -
Hvem oppfant Web3?
Allerede i 2014 laget Gavin Wood, best kjent som medgründer av Ethereum og Polkadot, begrepet «Web3» for første gang i sitt blogginnlegg «ĐApps: What Web 3.0 Looks Like»:
«Web 3.0, eller hva vi kan kalle" post-Snowden "- nettet, er en innovasjon av funksjonene vi allerede bruker nettet til, om enn med en fundamentalt annen modell for interaksjoner mellom brukerne." - Gavin Wood
Ettersom Web3 vokser frem som et samarbeid mellom en rekke organisasjoner og enkeltpersoner rundt om i verden som bygger på hverandre, er det, som med de tidligere versjonene av nettet, ingen enkelt skaper av Web3. Imidlertid anses organisasjonene som bygger dagens ledende smarte kontraktsplattformer generelt for å være ledende innen utviklingen av Web3. Eksempler på noen av disse organisasjonene er Ethereum Foundation, Polygon og Polkadot. Polkadot kjører også Web3 Foundation.
Hva annet gjør Web3 unikt?
En sentral grunn til at Web3 tiltrekker og engasjerer store mengder talent over hele verden, er potensialet til å løse det største enkelt problemet som har oppstått i Web2, nemlig aggregering av data av noen få sentraliserte organisasjoner, som deretter selges videre til annonsører eller (i verste fall) blir utsatt for hackerangrep.
Fordi nettverkene som utgjør Web3 er desentraliserte og applikasjonene som bygges på toppen av disse nettverkene (såkalte "dapps" eller "desentraliserte applikasjoner") har åpen kildekode, kan ingen enkelt organisasjon eller bruker kontrollere dem. Denne åpenheten hindrer en individuell bruker fra å begrense tilgangen til eller kontrollere data på nettverkene. I tillegg kan enhver bruker være med å bygge med ulike dapps uten, som i tilfellet med Web2, tillatelse fra et sentralt selskap.
Desentraliserte økonomier
Et unikt bruksområde for Web3, som blir stadig mer kjent, er økonomier basert på kryptovalutaer og tokens.
I motsetning til Web2, som er avhengig av tradisjonelle finansinstitusjoner og nettverk som er begrenset av myndigheter og nasjonale grenser, er penger og eiendeler på Web3 (i form av kryptovalutaer og tokens) i utgangspunktet globale, umiddelbare og «tillatelsesløse». Dette betyr at de teknisk sett kan sendes umiddelbart mellom brukere som kan være hvor som helst i verden, uten behov for tillatelse fra sentrale aktører eller myndigheter. Hvordan dette vil bli regulert i ulike land gjenstår å se. Regulering av internett har allerede vært utfordrende i Web2, og det vil bli enda vanskeligere i et desentralisert Web3.
Disse funksjonene til Web3 betyr også at kryptovalutaer og tokens kan brukes til å designe helt nye økonomier og forretningsmodeller. Dette har gitt opphav til et nytt studiefelt som har blitt kjent som «tokenomics», som i bunn og grunn handler om å studere hvilke faktorer som påvirker etterspørselen og tilbudet av tokens.
For eksempel vil ikke annonsering på Web3 være avhengig av å selge brukerdata til annonsører. I stedet vil brukere bli belønnet med tokens for å delta i annonser. Et eksempel på denne typen Web 3-applikasjoner er Brave Browser som er under utvikling "Basic Attention Token" (BAT).
Hvordan bruker jeg Web3?
I dag finnes det et stort antall dApps for Web3. En stor del av hoved appene er desentraliserte finansieringsverktøy (forkortet DeFi) der brukere kan ta lån, tokenisere sine materielle eiendeler og ta lån med disse som sikkerhet, tilby lån med egenkapital, handle med kryptovalutaer og mye mer. Spill som Axie Infinity og finansielle analyseverktøy som Glassnode er også blant de mest populære dappene på dagens Web3.
Fremtiden til Web3
Som med de tidligere iterasjonene av nettet, vil økt bruk, skalerbarhet og brukervennlighet være de viktigste faktorene som påvirker fremtiden til Web3. For at overgangen fra Web2 til Web3 skal skje i en stor skala, er det nødvendig at flere tar i bruk Web3-applikasjoner, både til ting som i dag kan gjøres med Web2-løsninger og til bruksområder som ikke har vært tilgjengelig på Web2. Dette gjøres ikke nødvendigvis ved å lage flere dapps, men ved å gjøre eksisterende og nye dapps mer tiltalende og brukervennlige for den store massen av "ikke-tekniske" brukere.
Endelig står mange Web3-nettverk som Ethereum, som i dag er opp til maksimal kapasitet, overfor reelle utfordringer med å skalere opp kapasiteten for raskt å kunne håndtere store mengder transaksjoner for å ha en sjanse til å konkurrere med tilsvarende Web2-løsninger.